For noen er Suldal kraft: vannkraftmagasiner, dammer og hundre år med industrihistorie. For andre er det fjord og fjell, og noen av de vakreste naturopplevelsene på Vestlandet. For innbyggerne er det rett og slett hjemme.
Utfordringen for kommunen er å samle alt dette til én identitet som kan konkurrere om tilflyttere, næringsliv og besøkende i en hverdag der alle norske distriktskommuner kjemper om akkurat de samme gruppene.
Derfor er vi stolte av å fortelle at PlayDesign har vunnet anbudet om å utvikle en ny visuell og merkevaremessig identitet for Suldal kommune. Den nye identitetsbæreren er Suldalskrafta.
Hvorfor kommunebranding er en annen øvelse enn merkevarebygging for en bedrift
Når vi jobber med en bedrift, har vi som regel én oppdragsgiver, én målgruppe å rette kommunikasjonen mot, og ett mål: en sterkere posisjon, bygget gjennom flere kunder og mer salg. En kommune har ingen av delene.
En kommune har innbyggere som skal kjenne seg igjen i identiteten uten å føle at den er påtvunget ovenfra. Den har et næringsliv som trenger en profil som støtter rekruttering og investeringer. Den har besøkende og potensielle tilflyttere som skal få lyst til å komme, og lyst til å bli. Og den har folkevalgte som skal stå bak og forsvare valgene som tas, i årene vi fortsetter å jobbe sammen med Suldal.
Disse gruppene ønsker ofte ulike ting. Innbyggerne kjenner stedet gjennom hverdagen: naboen, butikken, skolen, idretten. De besøkende kjenner stedet gjennom en helg eller en sommerferie: naturen, opplevelsen, det uforglemmelige. Begge opplevelsene er ekte. Ingen av dem er hele bildet. Jobben vår er ikke å velge den ene og forkaste den andre. Den er å finne det som binder dem sammen, og gjøre det tydelig.
Dette er også grunnen til at kommunebranding tar lengre tid enn de fleste andre merkevareprosjekter. Ikke fordi en bedrift skifter identitet oftere enn en kommune, men fordi en kommune ikke har én person som til slutt bestemmer. Løsningen må kunne forsvares i kommunestyret, forklares til – og forankres hos innbyggerne som kan være skeptiske til at «designere fra byen» skal fortelle dem hvem de er, og den må fungere på tvers av administrasjoner og politiske skifter i årene som kommer.
Destinasjonsbranding som fag: det starter med å lytte etter det som allerede finnes
Mange tror destinasjonsbranding handler om å designe en fin logo og finne et treffende slagord for et sted. Det er nesten det motsatte av hva faget faktisk handler om.
God destinasjonsbranding starter ikke med å finne på noe nytt. Det starter med å lytte etter det som allerede finnes, men som ingen har sagt høyt ennå. Hva er det folk som bor i Suldal faktisk er stolte av, uten at de nødvendigvis sier det høyt? Hva er det besøkende husker etter at de har dratt? Hvilke historier gjentar seg, på tvers av generasjoner og på tvers av hvem du spør?
Vi kommer ikke til Suldal med en ferdig idé om hvem kommunen bør være. Vi kommer først og fremst med spørsmål.
Hva skjer fremover
De neste månedene skal vi bruke tid i Suldal, ikke bare på kontoret, men fysisk der. Vi skal snakke med innbyggere, næringsliv, lokalpolitikere og folk som har flyttet både til og fra kommunen. Vi skal kartlegge hvordan Suldal oppfattes i dag, både innenfra og utenfra, og hvor gapet mellom disse oppfatningene er størst. Basert på det bygger vi en identitet som er forankret i noe som faktisk stemmer, ikke noe som bare ser bra ut på et moodboard.
Vi har jobbet med merkevarer for private aktører i årevis. Dette er noe annet: en mulighet til å jobbe med noe som betyr noe for et helt lokalsamfunn, ikke bare for en bunnlinje. Motstridende interessenter, offentlige rammer, en identitet som skal tåle tid, det er nettopp denne kompleksiteten som gjør dette til et av de mest spennende prosjektene vi har tatt på oss.
Vi gleder oss ikke til å «skape en ny identitet» for Suldal. Vi gleder oss til å finne den som allerede er der.